En natt som uteligger!

I går dro jeg og Ida inn på Killswitch Engage konsert i Oslo, nærmere bestemt Rockefeller. Etter å ha tilbringt store deler av ettermiddagen på bussen, kunne vi endelig skimte Spektrum, Oslo City og Rutebilen i det fjerne!:-) Men det tok ikke lang tid før de aller første av våre problemer kom. For ingen av oss hadde peiling på hvor i Oslo Rockefeller var! Det eneste vi hadde hørt, var at det var langt ifra bussterminalen og frem til konsertlokalet... Så vi måtte stoppe ganske mange folk før vi endelig fikk en såpass god veibeskrivelse at vi fant det! (Men vi fant det da til slutt! Og det var ikke så langt som vi trodde, for når vi gikk tilbakr etter konserten brukte vi bare 10 min eller noe, og da stoppet vi for å kjøpe mat!)

Etter å ha stått i kø i noen minutter kom vi inn i konsertlokalet, og jeg må innrømme at jeg ble ganske overrasket. Jeg mener, jeg visste at det ikke var store lokaler vi skulle inn i, men det var jo kjempe lite! Men etter at det første sjokket hade lagt seg, stilte vi oss opp forann scenekanten og ventet på at morroa skulle begynne. Etter en god stund med venting kom oppvarmingsbandet, Breed, på scenen.

Noe jeg lærte da de troppet opp på scenen var at de faktisk er norske! Det visste jeg absolutt ikke fra før.. Men greit nok. De spilte noen få sanger, men jeg kan ikke si at det er helt min type musikk det de spiller. Satt ikke igjen med en følelse som sa at jeg måtte få tak i plata deres kan en si. -Selv om det var festlig når de holdt på. Etter at de hadde gått av scenen, kom Killswitch etterhvert utpå!:-) -Og da ble det ville tilstander!

Jeg visste at det kom til å bli livlig der, men det tok virkelig helt av! For å si det sånn, intimkonsert har fått en helt ny betydning for meg! Jeg endte nemlig opp med en albue i siden, en hånd i ansiktet, en stillettsko som boret seg langt inn i foten min og en mann som plutselig kom i hodet på meg. -Det var dødsfestlig! Hadde jeg hatt sjangsen til å gå på konsert med de igjen hadde jeg ikke vært i tvil om jeg ville eller ikke! Det eneste som var litt kjipt med denne konserten, var at den var altfor kort! Kunne godt ha vart litt lengre! Noe annet som jeg likte med denne konserten var alle folkene som var der. Var kjempe mange greie folk der.:-) Spurte til og med hvordan det gikk med oss da vi ble totalt most i folkemengden.

Men etter konserten fikk vi et nytt problem. For siden konserten sluttet like over 23.00, kom vi for sent til den siste bussen hjem på kvelden. -Den gikk nemlig 22.50 eller noe sånt. (Ufattelig typisk egentlig!) Men vi hadde ikke forventet at vi skulle rekke den egentlig da. Så skuffelsen var ikke så altfor stor. Men vi stakk i hvert fall bort på togstasjonen for å sjekke om det gikk noen tog hjem. Men det gjorde det selvsagt ikke! Så da måtte vi vente i Oslo til neste buss gikk. Altså 06.15 i dag morges. Det hadde vært helt greit det viss det ikke hadde vært noen små detaljer som heter åpningstider...

For vi tenkte nemlig å bare legge oss ned på en benk på bussterminalen å vente... Men 00.45, like før jeg ankommer mitt første stoppested i Drømmeland, kommer en grinete vakt og sier at vi må gå fordi de skal stenge! Så da vender vi nesen mot togterminalen. For det gikk jo tross alt tog nesten hele tiden, så hvorfor skulle vi ikke kunne være der...? Men tror du ikke at en ny vakt kommer bort til oss 01.30 og sier at vi må gå fordi det skal stenge!? Joda..

Så da spør jeg "tilfeldigvis" Ida om hva vi skal gjøre nå.. Vakten tar hintet og etter å ha spurt oss om hvor gamle vi er, går han for å høre med noen andre vakter om det er greit at vi bare sitter der selv om de stenger!:-) Etter en stund, kommer en ny vakt og spør oss om hva som skjer. Vi forklarer at bussen vår ikke går før i 6-tiden på morgenen og også han går for å spør en annen vakt om det er greit at vi blir.. Da han da kommer igjen sier han at vi kan få lov til å være der, men da må vi sitte på et visst område slik at alarmen ikke går av. Dette sier vi selvsagt ja takk til, så dermed får vi noen timers søvn der inne..

Etter en lang og hard natt på en liten benk på togterminalen kommer endelig bussen vår, og vi vender nesen hjemover! -Har aldri vært så glad for å se en buss i hele mit liv før! Så det jeg har lært i natt, er at livet som uteligger virkelig ikke er noe for meg!

Og det første jeg gjorde da jeg kom tilbake til Borgen? Jo, gå til en Spansktime for å ha fremføring! Fantastisk...

Men konklusjonen må uansett bli at alt var verdt det! For konseten var genial, og opplevelsene vi fikk rundt den er jo egentlig ganske festlige! Selv om de ikke var det der og da, så nå når jeg ser tilbake på det, er det med et smil...:-)